Dukketeater uten dukker

På 80-tallet drev bl. a. Marry Ailonieida Somby et dukketeater ved navn Sumara. I den forbindelse skrev hun for teatret, noe av det var forestillingen Stáinnak. Etter en turnerunde, ble det gjort en TV versjon av Stáinnak. Nå nesten 30 år senere drar Beaivváš opp denne til sin egen scene. Denne gang er det ikke dukker som gestalter rollene, men 5 høyst levende skuespillere.

Somby er glad og fornøyd med at forestillingen har kommet til Beaivváš og etter å ha blitt introdusert for hvordan man på Beaivváš med instruktør Victoria Kahn vil tolke denne, så er det bare å glede seg til premieren som er den 10. Februar 2011. Barna likte dukketeaterverjonen den gang og jeg er overbevist om at den også vil fungere på en ordentlig scene, sier Somby, som kan fortelle at ved siden av at forestillingen er underholdende, så har den også et budskap. Forestillingen ble i sin tid skrevet som en direkte reaksjon mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget, eller, nærmest i en tilstand av protest mot utbyggingen, sier Somby. Hun var også selv en av aksjonistene mot utbyggingen. Forestillingen er dramatisk, den både skremmer og underholder, sier Somby, men har da også et budskap om å stå i mot utarmingen og ødeleggelsen av naturen (for et trykkvennlig bilde, klikk på bildet og et større ett dukker opp, kred., Mienna/Beaivváš.

Stáinnak, en dramatisk barneforestilling

Beaivváš har allerede tidligere i år vist en barneforestilling, en ved navn Čakkalaggen, men denne ble kun vist for skolebarn på diverse skoler og til og med på norsk. Nå blir det altså igjen en barneforestilling, men da åpen og samisktalende som bare det, gjennom Marry A. Somby’ Stáinnak. I likhet med Čakkalaggen, så bygger Stáinnak også på karakterer fra “det underjordiske”, med både huldrer og troll. Og da også med en magisk, mystisk og mytisk hvit rein, nemlig Stáinnak, huldrenes lykkerein.

Og det er dette det handler om:

Den underjordiske reinen, Stáinnak, ender ved et uhell, opp blant mennesker og dyr i den virkelige verden, der den kommer i skade for å beite på feil sted, på feil tidspunkt; Stáinnak møter Rottepolitiet, som da arresterer Stáinnak. Huldresøstrene Blå og Rød, som da er gode venner med Stáinnak, vil gjøre forsøk på å få satt fri lykkereinen, men det blir ikke lett. Under sine forsøk på å få satt fri Stáinnak møter Blå og Rød forskjellige karakterer, både gode, ikke så gode og onde og får også kjennskap til at det planlegges bygging av atomkraftanlegg og det som verre er. For de to huldrene ender dette med å bli en dramatisk reise i både den virkelige verden og i den underjordiske, åndelige, verdenen. Målet er å få Stáinnak fri, men Rottepolitiet setter sammen med Jurratrollet alle midler til for å stoppe dette.

Medvirkende i Stáinnak

Svenske Victoria Kahn har regien på forestillingen og med seg fra Sverige har hun Sara Kander, som da har både scenografi og kostymedesign. Roger Ludvigsen har musikken, mens Bernt Morten Bongo har lysdesignet. På rollelistene har man Beaivváš' egne Egil Keskitalo, Svein Birger Olsen og Áilloš - innleide skuespillere er Sarakka Gaup og Leammuid Biret Rávdna. Premieren er den 10. februar 2012 Kautokeino, etter det reiser forestillingen på turne t.o.m. påsken 2012. Bildet til venstre viser karakteren Gerpmen (Slangen), slik foreslås denne karakterens kostyme, som Sara Kander står for. Bildet er i trykkvennlig versjon, klikk på bildet for et større ett - kred ved bruk; Sara Kander/Stáinnak/Beaivváš.