11. januar: Mumbai

Tidlig på morran – ved halv femtiden – ankom vi millionbyen. Klokka ble skrudd 4,5 timer fram. Vi ble møtt av tollpersonalet på flyplassen som skulle ha en nøyaktig liste over alt utstyret vi hadde med. Haukur i samarbeid med musikerne/tekniker skrev opp innholdet i alle kassene slik at vi fikk passere etter mye om og men. Dette tok ca 2, 5 timer, mens vår reiseleder/guide Melroy måtte vente på oss utenfor. Deretter ble vi kjørt med buss til Hotell Hill Top, hvor vi sjekket inn og fikk servert frokost . Kurt og Ellen var ankommet hotellet kvelden før . Etter hvert ble vi kjørt til Academy of Theatre Arts, Universitetet - hvor for e stillingen skulle vises 13. Januar kl 18.30 . Der ble vi mottatt av vår lokale kontakt Prof. Waman Kendre som viste oss spilleplassen som var en utescene (og hvor myggen bet fra seg utover ettermiddagen/ kvelden skulle det vise seg!!)

12. januar:

Teknikerne dro til opprigging i over 30 C og uten skygge, men med god hjelp av lokale lyd- og snekkerfirmaer. Resten av gjengen dro på sightseeing i Mumbai, bl.a. til Mahatma Gandhi huset, som var gjort om til museum, hvor vi fikk se hans liv i bilder og tablåer (små figurer satt i scene som viser forskjellige viktige hendelser i hans liv). Vi fikk se det lille rommet som han leide hos familien som eide og bodde i huset, og der Gandhi jobbet og bodde en lang periode av sitt liv.

Den kvinnelige guiden vår tilhørte parsi-folket som i sin tid utvandret fra Iran til India. De har en merkelig skikk hvor de plasserer sine døde på en åpen plass, så fuglene kan spise dem opp. Vi fikk ikke gå inn dit, men kun se det på avstand – det var stor aktivitet av fugler der. I tillegg besøkte vi et hindu-tempel. Til slutt måtte vi innom Taj Mahal hotellet – som var i sentrum for terroraksjonene i november. Hotellet var nyoppusset og glitret i gull, med strenge security-rutiner før innslipp! Vesker/jakker ble gjennomlyst. Om kvelden fikk vi se nydelig dans- og sangshow.

Gjengen med  Esa K. i front i Fathepur Sikri

13. januar

Den opprinnelige p lanen var at “Ridn’oaivi” skulle vises på Ravindra Natya Mandir teatret , men på grunn av en ny antiterrorlov som forbyr offentlig opptreden av utlendinger uten businessvisum (vi kom på turistvisum) b le forestillingen flyttet til teaterakademiets utendørs amfiscene. Dermed kunne forestillingen kalles et “lukket arrangement” for studentene ved teaterakademiet og trengte ikke myndighetenes godkjenning. Der var ikke garderober, så skuespillerne og musikerne måtte ta i bruk et klasserom/auditorium. Området ble fullstendig røyklagt av myggdrepemiddel – som nesten tok livet av folk – før forestillingen kunne starte. Det var ikke nok sitteplasser, slik at en del av publikum måtte stå under forestillingen - og stormende applaus etterpå, selvfølgelig. Haukur presenterte ensemblet og holdt foredrag om teatret og samene etter forestillingen. I tillegg en seremoni etter lokale skikker - med høytidelige taler og blomsteroverrekkelser til/av prominente personer. Blant publikum var noen kjente teater- og Bollywood-skuespillere, ble det sagt. Publikumsantall 750.

Iŋgor Ántte Áilu har allerede funnet seg lokale venner.

14. januar Mumbai – Jaipur (Rajasthan)

Tidlig neste morgen kl 06 måtte vi avgårde til flyplassen igjen for å fly i nordøstlig retning til Jaipur i Rajastan. Vår effektive guide Mel ordnet det praktiske på flyplassen, slik at vi fikk sjekket raskt inn. Vel framme i Jaipur kjørte vi buss til hotellet - som viste seg å være et palass – Hotel Narain Niwas Palace, med ustyrlige påfugler spaserende på gårdsplassen.. Etter innsjekk og frokost fikk vi noen timers hviletid, før det bar avgårde til sightseeing og skreddermåltaging! Hele gjengen skulle nemlig få lokale klær til et spesielt kostymeselskap som fant sted dagen etter. Ailu fikk anledning til å bidra med joik/sang, da han satte seg ned sammen med en gruppe munker som spilte på sine instrumenter og sang religiøse sanger på sitt vis. Etterpå kjørte vi tilbake til hotellet med rickshaw (en mann med sykkel som har seteplass til to personer bak) - via byens bazaarer, hvor vi fikk se og lukte på nøden og elendigheten til den fattigste delen av befolkningen, og som vi etterhvert ble nødt til å forholde oss til - som en del av livet i sørasia. Om kvelden spiste vi middag ute i hagen utenfor hotellet med artig underholdning, og de med søtt blod ble selvfølgelig oppspist av mygg!

Gjengen dresset opp med lokale drakter - her med BST logo i ris(!)

15. januar

Tidlig neste morgen bar det avgårde til Amber fort. Vi fikk ri på elefanter (sukk) opp til fortet og ble guidet rundt der av Mel, men litt shopping ble det også tid til! Deretter fikk vi omvisning på City Palass, der vi bl.a. fikk se de tidligere kongeliges klær og våpen, og spiste lunsj i gamlebyen. Om kvelden ble vi kjørt i buss til Samode palass – damene kledd i salwar kameez, mens herrene var kledd i kurta. Der ble vi oppvartet som kongelige, med både god mat og fin underholdning av en sigøynergruppe.

Elefant taxi - en uforglemmelig opplevelse

16. januar

Vi startet en fire timers busstur østover (250 km) fra Jaipur til Bharatpur . På veien stoppet vi bl.a. for å fotografere vindpalasset Hawa Mahal. Etter lunsj fikk vi omvisning på Fatehpur Sikri Royal Palace – en av de mange ubebodde og forlatte, men velholdte palassene som fins overalt fra det tidligere ”kongedømmet” India. Vi bodde på slottet Hotel Laxmi Niwas Palace fra det 19 århundres residensskap.

17. januar

Bernt Morten Bongo og Britt Inga Vars på Taj Mahal

Tidlig morgen startet en times (40 km) kjøretur østover fra Bharatpur til Agra. Der sjekket vi inn på Howard Park Plaza. Vi fikk sightseeing til Taj Mahal palasset, et av de vakreste islamske marmorbyggverk som finns i verden. Mogul Shahjahan fikk bygget dette gravkammeret fra 1632 - 1650 til minne om sin yndlingskone Mumtaz Mahal som fødte ham 14 barn, og døde i barselseng da hun fødte sin datter i 1630. En ganske enestående kjærlighetshandling, om man kan si det sånn. Begge to er gravlagt i mausoleet. Vi fikk også en tur til Kohinoor. En annerkjent juvelforretning, hvor damene fikk anledning til å prøve noen smykker – kjede, armbånd og ring - som en dronning i sin tid hadde eid! Det var stas. Der fikk vi også brukt en del penger!

Beaivváš Sámi Teáhter on tour...

18. januar

Tidlig avgang med buss i nordvestlig retning gjennom tåkehavet mot Delhi. Bussturen tok ca 5 timer, og det skulle vise seg å bli en stresstur uten like. Tåka gjorde at bussen måtte kjøre sakte og forsiktig. De som var våkne under bussturen hadde sett kjedekollisjoner på motorveien. Selv om Mel gjorde enda en fabelaktig innsats med rask innsjekk og alt, måtte vi stå i lang kø før vi kom oss ombord i flyet. Det utgjorde ca 45 min forsinkelse på det flyet, men som vi ble fortalt så var det nokså vanlig med forsinkelser. Deretter 2 timers flytur nordøstover til hovedstaden Kathmandu i Nepal. Det var et nydelig skue å fly over Himalayafjellene før vi landet i Nepal. Etter alle visaformalitetene ble vi kjørt med buss til hotell Shangri-la. Utetemperatur ca. 20 C. Om kvelden feiret vi Egils 48 års dag med kake og lys!

Musikere i Kathmandu

19. januar

Dame i Bungamati, Nepal

Teknikerne dro til Rimal Theatre, Gurukul, med teatersjef Sunil Pokhrel som vertskap, mens resten av gjengen dro på omvisning med en lokal guide i Kathmandu og omegn, til bl.a. Bungamati, en liten landsby hvor befolkningen drev med forskjellige håndarbeid m/salgsboder, og til et buddhistisk tempel midt i byen.

Damer i Bungamati, Nepal

Bungamati arbeidere

Vi fikk også se den hellige plassen hvor de brente lik. Haukur og Hild Jorunn var invitert til den norske ambassaden, og dro dit om kvelden, der de møtte bl.a. representanter fra NEFIN (Nepal Federation of Indigenous Nationalities) Kveldens tema handlet om hvordan urfolk kunne bruke kultur i sin kamp for anerkjennelse og rettigheter. Beaivváš ble trukket fram som et bra eksempel.

Bungamati oppgang

20. januar

Det var lagt opp til to forestillinger, en kl 12.00 og neste 16.30. Begge forestillingene ble veldig godt mottatt av Kathmandus publikum. Publikumsantall 600. Etter andre forestilling ble vi invitert til middag sammen med en del av de ansatte fra vertskapsteatret. Der ble vi underholdt av en sang/dansetrupp og servert lokal sterkt krydrete småretter. Om kvelden møttes vi alle sammen på hotellet og tok en formell avskjed med vår guide Mel, som skulle forlate oss neste dag og dra tilbake til sitt daglige arbeid.

Haukur m/ gaver i Nepal.

21. januar

Neste dag dro vi videre til flyplassen for å rekke flyet sørøstover til hovedstaden Dhaka i Bangladesh. Haukur ble igjen i Kathmandu. Han skulle fly hjemover for å rekke premieren til “Stormen” i Hammerfest 24. Januar.

22. Januar

"Ridn`oaivi ja nieguid oaidni" i Dhaka

Organisasjonen CAT – Centre for Asian Theatre med generalsekretær Mosharraf Hossain Tutul og direktør Kamaluddin Nilu var vertskap for oss i Bangladesh. Der fikk vi disponere nasjonalteatersalen - den største teaterscenen på hele turneen – Shilpakala Academy med plass til 1000 publikummere. Bernt Morten måtte gå til anskaffelse av verktøy da det ikke fantes noe av den slags i den store salen.

23. januar

Det ble spilt to forestillinger på Shilpakala Academy, tidlig på morgenen kl 10.30 og om kvelden kl 18.30. Publikumstall 600.

Egil takker for varm applaus

Etter siste forestilling holdt Indra og Egil en tale på vegne av teatret , mens den norske ambassadøren holdt sin tale - hun måtte helt til Bangladesh for å få se det samiske nasjonalteatret - og alle ble inviterte til middag ved den norske ambassaden. I tillegg takket vertskapet oss for at vi kom den lange veien dit. Kurt ble igjen, han skulle fortsette reisen til det fjerne østen!

BST på mottagelse i ambassaden i Dhaka.

24./25./26. januar

Lørdagsmorgen møtte vi opp på flyplassen i Dhaka til avtalt tid, men flyet var forsinka, så vi måtte vente i maaaaange timer. Ca. kl 13.30 kom vi oss av gårde til Delhi. Der møtte en buss med guide oss, men bussen kunne ikke kjøre helt fram til hotellet! Roger og Patrick tok taxi til hotellet, de skulle ordne opp i rotet, mens vi andre satt og ventet og ventet i bussen! Da det omsider kom biler for å hente oss ved 7 tia om kvelden - ble det et styr uten like med omlasting av bagasjer og vi hadde spolert hele ettermiddagen til venting! I tillegg var lukta på hotellet helt pyton. Vi skifta og dro ut i byen til en bedre middag, som vi virkelig hadde fortjent!

Søndag vendte vi nesa hjemover med Finnair - tilbake til Helsinki og Oslo med overnatting på Gardermoen. Esa ble igjen i Helsinki, mens Indra, Ellen, Kenneth og Patrick ble igjen i Oslo. Vi andre hadde enda en lang dagsreise før vi var hjemme, lykkelige og utslitte etter den lange reisen.

Takk for en strålende tur!